Sućuraj

Havnen i Sućuraj kalles på folkemunne piratenes havn. Det har vi neretvanerne å takke for, som kom hit på 600-tallet og snart begynte med piratvirksomhet. Havnen er godt beskyttet, og terrenget rundt lukker den fint inne, noe som alltid har vært en stor fordel. Fra fastlandet går det ferje hit fra feriestedet Drvenik, og overfarten tar ca. 25 minutter.

I Sućuraj finnes det restauranter, kafeer, en butikk og en fin lekeplass. Hvis du går langs sjøen østover fra havnen, kommer du til et pent fyrtårn, som er stedets landemerke og er fint synlig allerede fra ferjen. Det ønsker hver besøkende velkommen. 

Og går du enda lenger forbi fyrtårnet, følger stien deg langs sjøen, der det ligger noen små hus lurt gjemt unna alt som skjer. Noen av dem leies ut, og det er garantert fantastisk å bo der med utsikt over Makarska-rivieraen og Biokovo-fjellene. Badingen er litt villere, på flate svaberg, men den er rett utenfor huset.

Hvis du går fra havnen i motsatt retning, kommer du til Česminica-stranden. Det er en steinstrand i utkanten av Sućuraj. Derfra fortsetter promenaden langs sjøen ved siden av gamle suhozid-murer helt til en annen liten vik, Blaca, med en liten strand. Det er en fin spasertur med utsikt over Sućuraj mot Biokovo i bakgrunnen – denne vakre utsikten over Sućuraj er for meg ennå ny og uvant. Og utsikten over Pelješac og åsene der på den andre siden av havet er heller ikke dårlig. Helt til høyre ser man et lite stykke av øya Korčula.

Begge rutene har vi gått med barnevogn, så jeg kan med rolig hjerte si at de virkelig er fine turer som går helt fint å kjøre med barnevogn. 

Et annet badested er den nærliggende Mlaska-bukta med campingplassen med samme navn, hvor det til og med er sandstrand. Mange besøkende drar dit minst én gang.

Når det gjelder severdigheter, er det egentlig bare noen få, det er jo også en liten by. Litt unna havnen, i retning fyrtårnet, ligger restene av festningen Fortica. Festningen ble bygget som forsvar mot raidene til tyrkerne, som under de venetiansk-tyrkiske krigene okkuperte kysten og gjentatte ganger angrep og ødela Sućuraj. 

Det eldste godt bevarte monumentet er augustinerklosteret, som fortsatt er i drift. Det ble bygget på 800-tallet og flere ganger ombygd. Over inngangsdøren er det en innskrift om en renovering fra 1309. 

Fra denne perioden stammer også grunnmurene til den gamle kirken Crkva Sv. Juraj, som ble revet på slutten av 1800-tallet på grunn av forfall, og en ny ble bygget i nærheten. Stedets navn er også avledet av denne kirken: Sut + Juraj = Sućuraj.

På motsatt side av havnen ligger kirken Crkva svetog Ante. Den ble bygget av innvandrere fra fastlandet med fransiskanerne i spissen i 1663 og er bevart den dag i dag.

Til Sućuraj er det knyttet et sagn om den illyriske dronningen Teuta, ifølge hvilket hennes hoff lå i utkanten av Sućuraj. At sagnet kan ha et reelt grunnlag, beviser resten av en illyrisk mur kjent som Teutas mur og også Velika gomila – en gammel illyrisk gravplass. Dessuten tyder funn av amforaer fra senkede romerske galeier på havbunnen rundt Sućuraj på det samme. 

Mesteparten av den historiske informasjonen om Sućuraj fant jeg på nettsidene til kommunen Sućuraj; hvis du vil lese mer om stedets historie, kan du gjøre det her: http://www.sucuraj.com/hr/sucuraj-hvar/povijest

I Sućuraj bor det også en lokalt svært godt kjent professor i arkeologi, som aktivt deltar i utgravinger og forskning over hele øya Hvar. I fjor sommer så jeg tilbudet hans ved havnen, “šetnja sa archeologom” (tur med arkeologen), og jeg har tenkt å ta turen med ham ved første anledning. 

Sućuraj har mange interessante steder, men man må oppdage dem selv. De er ikke synlige ved første øyekast. Kanskje overrasker og sjarmerer Sućuraj deg slik som den gjorde meg.