Robinsonader ved den lille landsbyen Bogomolje på øya Hvar

Feriebyene på øya Hvar

Øya Hvar krysses fra øst til vest av én eneste asfaltert vei. I den vestlige delen av øya ligger de kjente byene Hvar, Stari Grad, Vrboska og Jelsa. Det er de eneste større feriestedene på øya. Lengst øst ligger havne- og feriestedet Sućuraj, dit ferjen fra fastlandet går. Mellom Jelsa og Sućuraj ligger noen få spredte landsbyer. Noen av dem har allerede mistet unge mennesker som har flyttet til fastlandet for å jobbe, og er blitt forlatte bygder.  Det er nesten vondt å se på de forfalne husene. En av landsbyene som så langt har klart å beholde et, om enn søvnig, liv, er den pittoreske landsbyen Bogomolje. 

Landsbyen Bogomolje

Landsbyen består av noen få hus spredt langs veien, et postkontor, en kirke med kirkegård og en butikk på et lite torg. Butikken fungerer også som et slags informasjonssenter for dem som skal videre til vikene og ikke kjenner veien. Det er også stedet der lokalbefolkningen møtes og sitter sammen i løpet av dagen. Se for deg en varm sommerdag: sikadene durer, luften dirrer og dufter av hav, lavendel og støv fra veiene, og du sitter på benken foran butikken midt i det som skjer og nipper til ølen din. Tiden ruller lat av gårde som bølgene på havet en varm ettermiddag, mens du følger med på lokalfargen. På benkene rundt deg tar de gamle innbyggerne for seg viktige saker i bygdelivet og fører filosofiske samtaler om alt mulig, politikk inkludert. Mens de drikker øl og røyker. Av og til kommer en turist for å handle det aller nødvendigste. Snart kommer Zvonko, eieren av en av robinsonadene, som i dag frakter en levende geit på bilen. Så dukker det opp noen turister som har gått seg vill og spør i butikken om veien til bukta. Samtidig er Ante oppbrakt over at turister har ødelagt sengen hans, og Ivo skildrer fargerikt hvordan gjester en gang tettet toalettrøret med et kremlokk. Og slik fortsetter det til du plutselig skjønner at det har blitt nok øl, og at du fortsatt skal komme deg til overnattingen i bukta. 

Dansefester

Bogomolje er det nærmeste sivilisasjonen kommer vikene som skjærer seg inn i havet under landsbyen. Her finnes ingen restaurant. Den eneste adspredelsen er de faste sommerlige danseaftenene – Bogomoljske ljetne večeri, en landsbyfest med levende musikk, litt mat og drikke og tombola. Altså, det var det frem til 2016. Året etter ble arrangørene dessverre ikke enige om hvordan danseaftenene skulle fortsette, og som det ofte går, sluttet de å arrangere dem. Det er veldig synd, for det var en hyggelig tilstelning. Av og til våget seg en og annen turist dit. Det var akkurat her vi ble kjent med mange av de lokale. Dansegulvet var ofte stappfullt, og det ble danset til tidlig om morgenen. Det må sies at de lokale følte seg beæret når turister tittet innom dansen. Siden den gang har det i hvert fall lyktes å arrangere en utendørsfest én gang hver sommer ved banen der man spiller “balote”. Det er lokalbefolkningens kjæreste sport, og du må prøve den. Den lokale mesteren Miro Rudan er en habil motstander, og han sier garantert ikke nei til en kamp. Men sannsynligvis er han under festen en av hovedspillerne i den pågående turneringen. Til alt dette spilles det levende musikk, og det er både noe å bite i og noe å drikke. Alle gjør sitt for at festen skal bli vellykket, og enhver bidrar på sin måte.

Veien til vikene med robinsonadene

Den asfalterte veien fortsetter fra landsbyen videre mot havet, til de enkelte vikene som er avskåret fra omverdenen. Fra denne veien tar man av på en grusvei, og derfra kjører man videre ned til hver enkelt vik, til veien ender i den siste bukta – Solotiša. Utenom de lokale og overnattingsgjester kommer det sjelden noen hit, av og til en turist som har gått seg vill og leter etter veien. For noen år siden sto det her bare enkle fiskerhus uten strøm eller vann, som man kun kunne nå til fots. De lokale bygde om de opprinnelige fiskerhusene til leiligheter og leier dem ut. Vikene på nordsiden har fått strøm, mens vikene på sørsiden ennå ikke har det. På sørsiden brukes det derfor fortsatt solenergi. Det må sies at takket være moderne solcellebatterier og annet utstyr er ikke solenergi lenger noe problem, og strøm er tilgjengelig hele døgnet. Ikke alle hus har imidlertid dette moderne utstyret, så det kan hende du står uten strøm i overskyet vær. Det én ser på som romantikk eller en utfordring i robinsonadeopplevelsen, skremmer en annen – det lønner seg alltid å sjekke dette på forhånd.  Det lønner seg også å finne ut hvor mange hus det er i bukta totalt. Noen steder er det bare ett, og da er du helt alene, andre steder er det kanskje fire, og da er det også flere folk på stranden. Men Makarska-tilstander kan du uansett glemme.

Hvordan robinsonadehusene oppsto

Eieren av den lille butikken i Bogomolje, herr Ivo, fortalte oss hvor vanskelig det var å bygge om fiskerhusene i en tid da det ikke gikk noen vei til vikene, og alt byggemateriale måtte bæres helt fra landsbyen til fots, eller i beste fall fraktes sjøveien. For å gi deg et bilde – veien fra den siste bukta Solotiša til landsbyen Bogomolje tok oss over en time å gå. Utleien av husene i vikene begynte gradvis, og det har slovenerne æren for. Det var de som var de første gjestene for ca. 30 år siden, som kom hit (noen visstnok ved en feiltakelse) og lette etter overnatting. På den tiden var husene ennå ikke ombygd til leiligheter, så de lokale lot dem bo hjemme hos seg, og etter hvert grep de muligheten og bygde leiligheter. I noen hus bor eierne fortsatt (det bør du også sjekke på forhånd), men de fleste bor i et hus i landsbyen, eller på fastlandet, og kommer til bukta bare når det er gjester. Dermed finnes det viker med ett hus der eieren ikke bor, og der du er helt alene, for eksempel i Vela Pogorila-bukta eller Divja Vela-bukta, som riktignok ligger nærmere Sućuraj, men som ikke kan nås på annen måte enn med båt. Det går rett og slett ingen vei dit.

Bestill brød på forhånd, ellers går du sulten

Det vi satte mest pris på her, var stemningen på stedet og folkene som bor her. Det er som om denne landsbyen og vikene i nærheten ikke fantes på kartet i det hele tatt. Mas og jag fra den moderne verden har ikke nådd hit. Ennå. Selv brød må bestilles dagen før, i butikken kan du ikke kjøpe det. De lokale lever av jordbruk, fiske og turisme. De er hyggelige og imøtekommende mennesker som tar imot deg med et smil om munnen. Her ble vi kjent med den ekte hvarske naturen, så ulik folkene i de travlere byene på øya. Det er for det meste den eldre generasjonen, for de unge flytter til fastlandet for å jobbe. Mange her dyrker oliven og lager olivenolje av dem (noen fortsatt etter gamle, opprinnelige oppskrifter og metoder – for eksempel herr Josip i Bristova-bukta eller herr Miro i Solotiša-bukta), som du kan kjøpe av de lokale. Mange av dem driver også med lavendel og lager lavendelolje. Selvfølgelig kan du også her kjøpe hjemmebrent (travarica, rakija, mrtina, orahovica) eller for eksempel honning. På veien til bukta er det bare å stoppe ved et fikentre og plukke friske fiken. Overalt vokser rosmarin, her og der mandeltrær og noen steder sitrontrær. Øya har mye å by på. 

Når du savner sivilisasjonen

Når du får lyst på litt forandring, kan du kjøre til den hyggelige, rolige småbyen Jelsa, der det er dagligvarebutikker, restauranter, kafeer og suvenirbutikker. Jelsa ligger ca. 30 km fra Bogomolje. Eller for eksempel til Sućuraj, hvor det også finnes en butikk, en kafé og en restaurant. Men vi hadde som regel ikke lyst til å dra til byen, vi nøt den etterlengtede roen. Den som en gang har opplevd den fengslende stemningen i de hvarske vikene og blitt kjent med lokalbefolkningen, kan ikke gjøre annet enn å komme tilbake igjen og igjen.