Sveti Nikola er det høyeste fjellet på øya Hvar, 628 m over havet. Jeg har gledet meg til denne turen i årevis, og endelig ble den noe av. Den andre dagen i september i fjor la vi i vei med de små barna våre for å bestige dette fjellet (sønnen var halvannet år og datteren fire). På grunn av barna valgte vi å kjøre bil til like under toppen. Grusveien klarte også bilen vår, uten firehjulsdrift.
Fra basen vår i Velo Zaraće-bukta kjørte vi mot tunnelen til den andre siden av øya, forbi Dubovica-bukta. Rett før tunnelen er det en avkjørsel til fjellet Sveti Nikola. Derfra slynger veien seg gjennom et uttørket landskap helt til toppen. Den lokale vegetasjonen er sterkt preget av flere branner.
Rett under toppen ligger restauranten Hvarcienda, som dessverre var stengt da vi var der. Bortsett fra denne restauranten møtte vi ingen butikk eller noe lignende. Det må man ta hensyn til hvis man legger ut på tur til fots. Ingen kilde og ingen mulighet til å kjøpe vann noe sted. På veien møtte vi en liten gruppe turgåere som allerede var på vei ned igjen. Når barna våre blir større, tar vi forhåpentligvis en repetisjon med i hvert fall en større del av veien til fots.
Rett under toppen er det en liten parkeringsplass, og derfra går den siste bratte strekningen mellom steinene.
Den siste strekningen er ganske ulendt terreng mellom steinene, men på den andre siden er den veldig kort. Med sønnen i bæresele var jeg først litt usikker på om jeg ville komme meg opp, men det gikk til slutt ganske bra. På vei ned fant vi en enklere sti rett til parkeringsplassen. Og utsiktene var absolutt verdt det. Sønnen sov seg gjennom det hele, men datteren var henrykt over turen.
Fra den ene siden er det nydelig utsikt over Vis og en del av Korčula. Et lite stykke av øya Šćedro er helt til høyre foran Korčula. Til høyre for Korčula i det fjerne ligger øya Sušac.
Til høyre begynner Pakleni otoci allerede å titte frem.
Fjellkjeden fortsetter videre mot feriestedet Hvar, og lenger bort ser man Pakleni otoci.
På den andre siden åpner det seg utsikt over halvøya Kabal og bak den øya Brač.
Til høyre ser man feriestedet Vrboska og ved siden av det Jelsa. Fra disse to feriestedene strekker Starogradsko polje seg mot venstre – et fantastisk stykke bevart historie, 2400 år gammelt.
I det fjerne ser man Brač og foran den halvøya Kabal. Og foran den ligger Starogradsko polje, og til venstre ser man et lite stykke av feriestedet Stari Grad.
På toppen ble vi møtt av en hjelper til brannvakten.
Så, her er vi. Hurra 🙂 På toppen er vi sammen med én syklist, ellers er det ingen her.
På nabotoppen står det et kors og videre en liten kirke. Dit våget jeg meg ikke med sønnen i bæreselen. Neste gang går jeg forhåpentligvis hele veien, da sover ikke sønnen seg gjennom hele turen.
Var det vits i å klatre til toppen med små barn? Ja, det var det. Vi har ikke gjort noen lignende tur på Hvar så langt, fjellene der har vi ikke gått opp. Og utsiktene er virkelig nydelige. Datteren husker turen den dag i dag og tenker gjerne tilbake på den. Så ikke vær redd, pakk vann og niste og avgårde til fjells 🙂
