Så er vi her igjen, i det vakre og mystiske landskapet på Stari Grad-sletten. Det er stille, nesten meditativt. Og det skjuler skattene sine. Man må gjøre seg bryet med å finne det man vil se. Det er ganske mye her, og letingen lønner seg definitivt.
Stein og suhozid
Det kanskje mest karakteristiske elementet i landskapet på Stari Grad-sletten er stein. Du ser den rett og slett overalt, og der den ikke finnes, ligger den svært fruktbare jorden åpen, takket være hvilken alt dette en gang oppsto.
Siden steinen var i veien ved jordbruket, ble den brukt til ulike byggverk. Oftest med teknikken “suhozid”. Det er en byggemåte der steinene legges oppå hverandre uten noe bindemiddel. Denne teknikken er til og med oppført på UNESCOs liste over immateriell kulturarv, og selv om det i dag er få som kan bygge suhozid, ble det for ganske nylig startet et initiativ med samme navn som restaurerer steinmurene og dermed holder teknikken suhozid i live.
Med denne teknikken er de viktigste murene som deler Starogradsko polje bygget, og også murene rundt de enkelte jordlappene. Steinmurene varierer etter størrelse og etter byggemåte: enkeltrads, lagt stein på stein opp til 1 m høyde, og flerrads, opptil 2 m brede og like høye, som oftest er bygget langs antikke veier og i retning av den antikke parselleringen. Murene må vedlikeholdes, og de er dermed resultatet av mer enn to tusen år med innsats og arbeid fra øyas innbyggere. Bare tenk deg timene og timene, dagene og dagene med arbeid med stein.
Med suhozid-teknikken er det også bygget store terrasser som beskytter den fruktbare jorden mot vannstrømmer fra kraftig regn. Av suhozid er det også laget trimer, og en vakker trim kan man se ved hovedveien fra Stari Grad til Vrboska. På hele øya Hvar finnes det mer enn 700 trimer, og mange av dem brukes den dag i dag.
På Stari Grad-sletten finnes det også tallrike “gomile” – små, større eller enorme steinhauger. Oftest oppsto de når jorden ble ryddet for stein, som ble lagt i hauger på ufruktbare steder. Noen gomile var imidlertid opprinnelig seremonielle steder og skjuler en grav inni.
Veier og kanaler
Veiene som krysser hverandre i rette vinkler oppsto i den greske perioden for 2400 år siden. Mange av dem ble utvidet med tiden, men noen ble værende i den opprinnelige bredden, akkurat nok for en mann med et esel.
Starogradsko polje har også tallrike kanaler for å lede bort plutselig regn og regulere bekker. I dag renner det sjelden vann i disse kanalene, for skogene på åssidene rundt Stari Grad-sletten holder for en stor del på vannet.
Tidligere var det imidlertid ingen furuskoger her. I dag skjuler disse skogene et nettverk av terrasser der det helt til begynnelsen av 1900-tallet ble dyrket vinranker og senere også lavendel.
Dračevica
Når jeg først er inne på vannet på Starogradsko polje, må jeg også nevne stedet som heter Dračevica. Det er et av de mest fotogene stedene på sletten, og det nærliggende steinhuset er nok med i alle brosjyrer om Starogradsko polje.
Det høye gresset rundt skaper et nydelig gyllent landskap i solnedgangen.
Dračevica er det eneste stedet på Starogradsko polje med en kilde som kommer opp i dagen. Om vinteren oversvømmer dette vannet de omkringliggende vinmarkene så kraftig at de bokstavelig talt flyter.
Stedet er omgitt av vinmarker og er svært grønt når det gjelder vegetasjon.
Dračevica er imidlertid også en neolittisk boplass som beviser bosetting i eldgamle tider (6000 til 3000 år før Kristus). I 1880 ble det funnet neolittiske redskaper her. Det er de eldste arkeologiske gjenstandene som er funnet på Starogradsko polje. Her lå trolig også den første faste bosettingen av mennesker på Starogradsko polje.
Vi kom til dette stedet i september, og selv om det fortsatt var behagelig høye temperaturer på dagtid, var kildestedet mellom steinene fortsatt vått, og litt vann var det å se. Jeg skulle gjerne ha besøkt Starogradsko polje en gang utenfor sesongen, i perioden med kraftig regn, når landskapet er mettet med vann.
GPS Dračevica: 43°11’19.7″N 16°37’49.9″E; 43.188791, 16.630534
Mirje
Nær hovedveien fra Stari Grad til Vrboska ligger den romerske villa rustica Mirje. Denne romerske villaen ble bygget og brukt i det første århundre e.Kr. Det er det største arkeologiske stedet på Starogradsko polje. Det dominerende elementet er en 4,5 m høy mur som hviler på suhozid, og inni den ble det funnet mosaikkstein (tesserae). Samtidig er det den best bevarte antikke muren på østkysten av Adriaterhavet når det gjelder høyde. På innermuren ser du åpninger som er igjen etter gulvkonstruksjonen.
Rundt Mirje er det rester av murer og grunnmurer etter datidens landbrukskompleks.
Fra Mirje ser man en betydelig del av Stari Grad-sletten og også det nærliggende Vrboska, så ikke hast av gårde, men se deg virkelig rundt.
Å finne Mirje krever litt besluttsomhet. Veien er ikke merket. Fra hovedveien mot Vrboska tar man av på en grusvei, og derfra på en “geitesti”. Ingen merking noe sted, stien er gjengrodd. Hvis det ikke er noen utvei, vil mobilen med kart føre deg til stedet. Strevet er verdt det.
GPS Mirje: 43°10’35.6″N 16°39’26.0″E; 43.176554, 16.657230
Carevac
Ikke langt fra Mirje, rett ved hovedveien fra Stari Grad til Vrboska, ligger restene av en annen romersk villa rustica, Carevac. Dessverre har stedet vært utsatt for betydelig ødeleggelse, og i dag er det virkelig bare rester igjen. Ved første øyekast kommer man slett ikke på at det er restene av en romersk landvilla.
På 1930-tallet ble det på stedet oppdaget eldgamle bymurer, mosaikker og et basseng. I dag er det vanskelig å forestille seg et basseng eller en større vanntank der. Det bekrefter at stedet tidligere var mye bedre forsynt med vann.
GPS Carevac: 43°10’50.0″N 16°38’34.8″E; 43.180551, 16.642991
Starogradsko polje åpner seg for deg som en bok, hvis du vil det. Og når du leter, finner du masse interessante ting og steder der. Hvis hver av disse steinene kunne fortelle, ville det sikkert vært spennende historier. Foreløpig forteller vinden dem, mens den leker i kronene på oliventrærne. Du trenger bare å lytte.
Hvis du er interessert i mer om historien til Starogradsko polje, finnes det en veldig fin bok med den enkle tittelen Starogradsko polje av arkeologene Sara Popović og Aldo Čavić. Mye av den interessante informasjonen i denne artikkelen har jeg hentet fra denne fine boken. Du kan kjøpe den på museet i Stari Grad. Boken inneholder også et veldig nyttig kart med de viktigste severdighetene, og det som er enda mer nyttig, er at veiene er skilt fra hverandre etter om det er asfaltvei, grusvei eller tursti. Det gjorde det mye enklere for oss å oppdage skjønnhetene på sletten. Så bare sett i gang, og neste gang du reiser til øya Hvar, må du ikke gå glipp av Starogradsko polje.
Flere fortellinger om Starogradsko polje finner du her: https://zijemechorvatskem.wordpress.com/2021/03/28/starogradsko-polje-na-ostrove-hvar-tady-se-zastavil-cas/
