En liten forlatt landsby med et romantisk preg tar deg med på en reise i tid til en nær fortid. Tiden stoppet her omtrent i 1967, da innbyggerne flyttet til Milna i nærheten. Allerede ved første blikk er det klart at landsbyen er forlatt. Husene er forfalne og overgrodd av frodig vegetasjon. I kontrast til alt dette ligger det i utkanten av landsbyen en nydelig restaurert liten villa. Man får straks tanken at det kanskje med tiden vender litt liv tilbake likevel.
Her drives også en flott restaurant, Stori komin. Den er svært tradisjonell, og menyen omfatter klassiske dalmatiske spesialiteter. Den som vil spise utmerket mat her, må ringe og reservere på forhånd. Det er også den beste måten å finne ut hva de akkurat har på menyen.
Fra restauranten er det en nydelig utsikt over dalen og de motstående klippene. Og viktig å vite: restauranten er bare åpen sent på ettermiddagen og om kvelden.
Men før du setter deg ned på restauranten, gå en runde i landsbyen, gå deg vill i de gamle smugene og sug til deg den vakre atmosfæren som fyller deg helt.
På veien til restauranten passerer du en godt bevart bygning, med en olivenpresse i første etasje, og i etasjen over lå boligen til læreren ved den lokale skolen.
Landsbyen Malo Grablje nevnes for første gang i 1539. Man antar at det opprinnelig var gjeterboliger og et sted å stalle husdyr. I 1621 nevnes allerede begge landsbyene – Malo Grablje og Velo Grablje. Det gikk veldig bra med landsbyen, og den blomstret fint – det ble bygget en kirke, en skole, et bibliotek, en vannsisterne, og det oppsto et jordbrukskooperativ. De hadde det veldig godt også på slutten av 1800-tallet, da vinproduksjonen på øya nådde sitt høydepunkt. Ifølge opptegnelser bodde det her fortsatt 179 innbyggere i 1910. Men så feide fylloksera over hele Europa – en skadegjører som angriper vinmarker med ødeleggende virkning. Til landsbyen kom fylloksera i 1915. Etter første verdenskrig var det ikke mulig å plante nye grunnstammer på nytt, og dermed kom lavendel, rosmarin og buhač i forgrunnen.
Av alt dette kunne det virke som om innbyggerne flyttet til Milna i nærheten fordi det ikke lenger var mulig å leve i landsbyen. Men slik er det ikke. De flyttet rett og slett fordi de kunne, fordi de hadde byggetomter og fordi de eide fruktbar jord mellom Hvar og Milna. Det gikk dem godt, lavendel ga på den tiden svært god avkastning.
Når du streifer rundt i den vestlige delen av Hvar, ikke gå glipp av denne søvnige landsbyen. Den ligger like ved Milna, og fra hovedveien tar en asfaltert vei av hit. Etter en liten stund gjennom en canyon åpner plutselig dalen med landsbyen seg. Man kan også kjøre hit fra motsatt retning, fra landsbyen Velo Grablje. Eller du kan herfra fortsette via Velo Grablje langs ryggen med nydelig utsikt mot Stari Grad, eller via Brusje til motsatt side helt til byen Hvar. Det er flere muligheter, det er bare å velge.
